Det Norske Akademis Ordbok

kulturbringer

kulturbringer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kulturbringeren, kulturbringere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kulturbringeren
ubestemt form flertall
kulturbringere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av bringe med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person e.l. som bringer med seg, formidler opplysning og innsikt på det kulturelle plan
; kulturbærer
SITATER
  • [de gamle grekerne] hadde mytologiske forestillinger om hvordan menneskene hadde røvet sin kløkt fra gudene eller fått sine kunster gjennom en mellommann, en kulturbringer
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 151 1986)
     | om Promethevs som brakte ilden til menneskene
  • det meste av sitt seksogførtiårige liv hadde han forsøkt å være en kulturbringer. Forsøkt, det var ordet
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa 8 2005)