kulske
verb
MODERAT BOKMÅLkulsket, kulsket, kulsking 
preteritum
kulsket
perfektum partisipp
kulsket
verbalsubstantiv
kulsking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku`lskə]
ETYMOLOGI
jf. kulse
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
SITATER
-
han kuldskede, saa han rystede
-
folk sat stille, kulskende| grøssende (av uhyggefølelse)