Det Norske Akademis Ordbok

kullende

kullende 
adverb
UTTALE[ku`l:(ə)nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forsterkende avledning av kull med suffikset -ende, etter mønster av presens partisipp av verb; jf. bekende, gullende
BETYDNING OG BRUK
brukt forsterkende til adjektiver og substantiver som angir at noe er svart, mørkt
 | jf. kullsvart, kullmørk, kullmørke
EKSEMPLER
  • kullende sort, svart
  • kullende mørkt
  • kullende mørke
SITATER
  • [hummeren] blir først rød naar den kommer i gryten, indtil da er den kullende sort
     (Gabriel Scott Kilden 163 1918)
  • nu er det ganske kullene mørkt
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 111)