kulle
substantiv
BØYNINGen; kullen, kuller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kullen
ubestemt form flertall
kuller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku`l:ə]
ETYMOLOGI
jf. svensk og eldre dansk kulle
BETYDNING OG BRUK
sjelden
kolle
SITATER
-
der er saa rart og armt og veirbitt med de gråa kullerne og det stormherjede krattet i kløfterne| i en skildring fra Sverige
-
en og annen liten kulle, et og annet tjern(Karl Ove Knausgård Min kamp 2 154 2009)