kulk substantiv MODERAT BOKMÅLen; kulken, kulker genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall kulken ubestemt form flertall kulker FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[kulk] ETYMOLOGI til kulke BETYDNING OG BRUK sjelden klukkende lyd (i halsen, når man raskt svelger, drikker) | jf. klukk
