kulefanger substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI annet ledd fanger BETYDNING OG BRUK voll, vegg på skytebane som fanger opp kuler ; kulefang SITAT kulefangeren med skivene var stilt opp mot et bratt lite berg i den nederste lommen av hagen (Knut Faldbakken Glahn LBK 1985)