kukke
verb
BØYNINGkukket, kukket, kukking 
preteritum
kukket
perfektum partisipp
kukket
verbalsubstantiv
kukking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku`k:ə]
ETYMOLOGI
jf. svensk dialekt kukka, færøysk kukka, islandsk kúka
BETYDNING OG BRUK
2
dialektalt
gjøre sitt fornødne
; ha avføring
SITAT
-
fy, fy, manden kokka paa tauget
UTTRYKK
kukke seg ut
slang
drite seg ut
; dumme seg ut