kubus substantiv MODERAT BOKMÅLen; kubusen, kubuser genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall kubusen ubestemt form flertall kubuser FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ku:´bus] ETYMOLOGI fra latin cubus 'kube; terning'; jf. kube BETYDNING OG BRUK 1 matematikk legeme som begrenses av seks like store kvadrater ; legeme med terningform ; kube 2 foreldet noe som har form som eller minner om en kubus ; kube SITAT en liden kubus af et hus (Nils Kjær Samlede Skrifter V 71) 3 matematikk, foreldet kubikktall