krøniker
substantiv
BØYNINGen; krønikeren, krønikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krønikeren
ubestemt form flertall
krønikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krø:´nikər]
BETYDNING OG BRUK
person som skriver, beretter krøniker
SITAT
-
samtidige krønikere og historikere fra vår tid legger vekt på at [Saladin] var raus og gavmild også mot de vantro