krønike
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; krøniken, krøniker 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krøniken
ubestemt form flertall
krøniker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krø:´nikə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
kronologisk ordnet beretning om historiske hendelser
SITATER
-
efter dagens legende bedrift jeg læste krøniker og hellig skrift
-
kvinder, hvorom der står at læse i krønikerne og i Kæmpe-bogen
-
dette er en gjenfortelling – ingen … strengt nøktern historiebok, ingen komplett og autoritativ krønike(Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
2
oppdiktet fortelling, historie
SITATER
-
[dernede diktet jeg] alle de fagre krøniker
-
[jeg satt] og drømte krøniker