Det Norske Akademis Ordbok

kronikk

kronikk 
substantiv
BØYNINGen; kronikken, kronikker
UTTALE[kroni´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk chronique, avledet av gresk khronika (biblia) '(bøker) som har med tiden å gjøre', khronika nøytrum flertall av khronikos, avledet av khronos 'tid'; jf. tysk Chronik
BETYDNING OG BRUK
1 
om middelalderforhold, sjelden
 kronologisk ordnet historisk fremstilling
; krønike
2 
om eldre forhold
 beretning, meddelser om begivenheter, hendelser
 | jf. familiekronikk
3 
mediefag
 (lengre) orienterende artikkel om aktuelt emne i dagsavis
; (kort) foredrag fremført i radio eller fjernsyn som fast programpost
 | jf. aviskronikk
SITATER
  • ukens kronikk
     (Aftenposten 1934/349/6/1)
  • han stikker oppom [redaksjonene] for å selge en artikkel, en kronikk eller en erindring fra ungdommen
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante 333 1988)
  • jeg arbeidet med kronikken som etter planen skulle stå på trykk dagen før Aps landsmøte
     (Vigdis Hjorth Leve posthornet! LBK 2012)
3.1 
det å skrive kronikker
EKSEMPEL
  • en kronikkens mester