krå
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kråen / kråa, kråer eller krær 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kråen / kråa
ubestemt form flertall
kråer eller krær
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krå:]
ETYMOLOGI
etter norrønt krá, kró
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
indre hjørne i et rom
; krok
SITATER
-
mor hendes og alle de uskyldige søsken laa nu og graat i hver sin kraa hjemme
-
skal husfruen din krype i kraa og gjemme sig som en kjætte kisler
-
fra kroker og krær myldret det frem en flokk med tusser
-
noe kom sigende over henne, en silende strøm av grå flagrende askeflak som svømte ut fra alle kroker og krær og slo sammen så luften var tykk og tåkete av dem