Det Norske Akademis Ordbok

kryper

kryper 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kryperen, krypere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kryperen
ubestemt form flertall
krypere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kry:`pər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av krype med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
(liten) krypende skapning
; kryp
2 
person som kryper (for noen)