Det Norske Akademis Ordbok

krukke

krukke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; krukken, krukker
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krukken
ubestemt form flertall
krukker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kro`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt krukka, fra middelnedertysk kruke eller gammelengelsk crocca
BETYDNING OG BRUK
flatbunnet kar, beholder av brent leire, glass, porselen e.l. til å oppbevare noe (især næringsmiddel) i
SITATER
  • [jeg har] kun en håndfull mel i krukken og litt olje i muggen
     (1 Kong 17,12)
  • hver krukke skal fylles med vin
     (Jer 13,12)
  • han løftet opp en av krukkene fra toalettmappen, skrudde av lokket og gned kremen inn i ansiktet
     (Markus Midré Lungene LBK 2002)
  • en oppstammet sypress plantet i en diger krukke
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
UTTRYKK
Sareptas krukke
 (etter fortellingen i Bibelen om enken i Sarepta, hvis melkrukke aldri ble tom (1 Kong 17,9–16)
forråd som aldri blir tømt
  • forestillingen om det norsktyske diktergeniet med hjerne som en uuttømmelig Sareptas krukke av skapende fantasi og ynglende ideer
     (Georg Johannesen Om den norske skrivemåten 32 (1977) 1981)
  • tror [skribenten] at Forsvaret er i besittelse av en Sareptas krukke som sikrer finansiering av drift og investeringer helt uavhengig av hvordan Forsvaret utøver sin virksomhet?
     (Forsvarets Forum 2002/nr. 1/5)
krukken går så lenge til vanns at den kommer hankeløs hjem
ordtak
 man utsetter seg for risiko, vågespill så lenge at det til slutt går galt
 | jf. vann
innhold i en krukke
EKSEMPEL
  • det gikk med en krukke syltetøy i uken
muntlig
 flaske (vin eller brennevin)
SITATER
  • han hadde «ordnet en krukke»
     (Østlandets Blad 1969/113/3/6)
  • først tømmer vi resten av krukka. Her. Han rakte flaska mot Georg
     (Torfinn Haukås Svindlere 27 1976)