krugg
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kruggen, krugger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kruggen
ubestemt form flertall
krugger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krug:]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
øverste del av rygg
; oppskutt, krummet rygg
2
dialektalt
krokete, krumbøyd person
SITAT
-
kruggen, fra Ramstadpladsen