Det Norske Akademis Ordbok

kroppe

kroppe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkroppet, kroppet, kropping
preteritum
kroppet
perfektum partisipp
kroppet
verbalsubstantiv
kropping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krå`p:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kropp
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 pille
; skubbe
; klø
SITAT
  • [han] klædte af sig paa sengekanten og kropped sig
     (Bernt Lie Søster Judit 11 1901)
2 
refleksivt
 
kroppe seg
 muntlig
 vise frem kroppen
SITATER
  • han gikk på helsestudio bare for å kroppe seg
     (Ida Halvorsen Hard asfalt 1982/15 1982)
  • [James Bond] har mer enn nok med å smadre biler, båter og fly, knuse fiendtlige fjes og kroppe seg
     (op.no (Østlands-Posten) 07.11.2008)