Det Norske Akademis Ordbok

kronikør

kronikør 
substantiv
BØYNINGen; kronikøren, kronikører
UTTALE[kronikø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk chroniqueur; jf. kronikk og suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 forfatter av kronikk
SITATER
  • nedsettende
     
    ha på det rene hvem [av kunstnerne] som er kronikør, og hvem som er den benådede sanger
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 59 1949)
  • datidens kronikører legger ofte vekt på å skildre livligheten i Paris
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2 
mediefag
 person som forfatter (eller fremfører) kronikker
; kronikkforfatter
SITATER
  • partiets kronikører og klakører
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? 135 1990)
  • kronikører fra såvel høyre- som venstresida har vært enige om at dette var en skjellsettende debatt
     (Ottar Brox Norge mot tusenårsskiftet 58 1994)