kranse
verb
MODERAT BOKMÅLkranset, kranset, kransing 
preteritum
kranset
perfektum partisipp
kranset
verbalsubstantiv
kransing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kra`nsə]
ETYMOLOGI
avledet av krans
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
smykke med krans(er)
| jf. bekranse
SITATER
-
krandse urnen med det friske løv
-
var her vinløv i nærheden, skulde jeg mig kranse
2
danne krans (krets, ring) om
; omgi i (smykkende) krets eller ring
SITATER
-
selve havnen er overordentlig lun, som den ligger der kranset af holmer og skjær
-
[eiken] krandsede Vesterhavs klippede strande!
-
grønne jorder kranset av lyse bjørker
-
et spisebord … kranset av åtte stoler