krokus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; krokusen, krokuser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krokusen
ubestemt form flertall
krokuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kro´k:us]
ETYMOLOGI
via latin crocus, fra gresk krokos, trolig
av semittisk opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
2
botanikk
slekt i sverdliljefamilien av tidligblomstrende løkplanter
med rund stengelknoll, smale blad med hvit stripe på oversiden og
blomster med seks like blomsterblad
| vitenskapelig navn Crocus