Det Norske Akademis Ordbok

krokket

krokket 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; krokketen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krokketen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krå´k:ət]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via engelsk croquet, fra fransk croquet 'slag', avledet av croquer 'slå', beslektet med kroki og krokan, eller fra fransk dialekt crochet 'krokkjepp', diminutiv av croc 'krok'
BETYDNING OG BRUK
utendørsspill hvor man med køller slår trekuler gjennom stålbøyler
SITATER
  • muntlig
     
    krokkert
     (Dagbladet 1932/53/3/6)
  • et parti krokket i haven
     (Johan Borgen Lillelord 278 1955)
  • jeg [tilegnet] meg krokketens og bocciaens edle kunst
     (Philip Houm Kjærlighet og kamp 30 1986)
  • nå skal vi spille crocket!
     (Lars Saabye Christensen Bly 287 1990)
  • [en] typisk sommeraktivitet er croquet
     (Dagens Næringsliv 15.08.2010/29)