Det Norske Akademis Ordbok

krokan

krokan 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; krokanen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krokanen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kroka:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk croquant, substantivert presens partisipp av croquer 'knekke, knase (mellom tennene)', grunnbetydning 'slå', beslektet med kroki og krokket
BETYDNING OG BRUK
sukker brent til karamell, med hakkede mandler i
SITATER
  • en sodais og en bananasplit med mye krokan
     (Lars Saabye Christensen Herman LBK 1988)
  • pynt [kaken] med hjemmelaget krokan og høvlet sjokolade rett før servering
     (Lise Finckenhagen Slikkepott 258 2013)