krokkere
verb
MODERAT BOKMÅLkrokkerte, krokkert, krokkering 
preteritum
krokkerte
perfektum partisipp
krokkert
verbalsubstantiv
krokkering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kråke:´rə]
ETYMOLOGI
avledet av krokket
BETYDNING OG BRUK
treffe krokketkule
; sende krokketkule av sted ved slag mot egen kule lagt
inntil den
UTTRYKK
løs krokkering
det å sende krokketkule av sted ved slag på egen kule
lagt løst inntil den
fast krokkering
det å sende krokketkule av sted ved slag på egen kule
lagt inntil den og holdt fast med foten