Det Norske Akademis Ordbok

krokering

krokering 
substantiv
BØYNINGen; krokeringen, krokeringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krokeringen
ubestemt form flertall
krokeringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kråke:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til krokere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å krokere
SITAT
  • takstmetoden i 1955 var relaskoptakst med krokering på millimeterpapir
     (mjosen.no (Mjøsen Skog SA) 03.06.2015)
2 
især landmåling
 kroki
SITAT
  • Statens Kartverks krokeringer fra 1880-tallet
     (Nordlys 18.11.2008/48)