kro
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kroen, kroer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kroen
ubestemt form flertall
kroer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kro:]
ETYMOLOGI
muligens beslektet med krage
BETYDNING OG BRUK
zoologi
poseformet utvidelse av spiserøret hos de fleste fugler
og enkelte insekter
SITAT
-
jf.