Det Norske Akademis Ordbok

anmelder

anmelder 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; anmelderen, anmeldere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anmelderen
ubestemt form flertall
anmeldere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`nmelər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av anmelde med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
jus
 person som anmelder (et ulovlig forhold)
EKSEMPEL
  • anmelder i saken
SITAT
2 
fagperson, journalist, skribent som anmelder
; kritiker
EKSEMPEL
  • avisens anmelder
SITAT
  • låtene våre [var ikke] så veldig gode, og anmelderne endte opp med å kalle platen maniert og trassig og dustete og ubehagelig
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)