kritikakkel
substantiv
BØYNINGen; kritikakelen, kritikakler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kritikakelen
ubestemt form flertall
kritikakler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kritika´k:(ə)l]
ETYMOLOGI
til kritikakle
BETYDNING OG BRUK
foreldet
person som kritiserer på en smålig eller skravlende måte
SITATER
-
kritikaklers had
-
propagandaen mot «pessimistene og kritikaklene»(Morgenbladet 1934/191/1/6)