kakkel
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kakkelet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kakkelet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka´k:(ə)l]
ETYMOLOGI
til kakle
BETYDNING OG BRUK
1
kakling, kaklende lyd (fra høns eller andre fugler)
EKSEMPEL
-
høre kakkel fra hønsegården
SITATER
-
[røyen] gav af og til et kort kaagel
-
steggens sultne kakkel
2
muntlig
kaklende, skingrende tale eller sang
EKSEMPEL
-
et kakkel uten like fra kaffegjestene
SITATER
-
[sangerinnens] kakl … hadde ingenting med koloratur aa bestille(Nationen 1932/261/3/4–5)
-
jeg føler meg hensatt til fordums diskusjoner i gymnasiesamfunnet, «kakl» i munn på hverandre og stadige avbrytelser(VG 25.09.1992/36)
-
brått hadde forskeren innsett hvordan hele verden er full av kakkel, babbel, prat og mumling(Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)