krings
substantiv
BØYNINGen; kringsen, kringser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kringsen
ubestemt form flertall
kringser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kriŋs]
ETYMOLOGI
jf. dansk dialekt krings 'merke (på bordet) etter kopp'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
; sirkel
; bue
SITAT
-
afsted bærer det igjen i krog og krings