kringom - Det Norske Akademis ordbok

kringom

preposisjon, adverb

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[kri`ŋ:åm]

ETYMOLOGI

av norrønt í kring um; se substantivet kring; jf. islandsk kringum

BETYDNING OG BRUK

preposisjon, dialektalt

omkring

SITATER

rundt kringom de kirkeskure sig flokked Guds menighed

(M.B. Landstad Sange og Digte af forskjellige Slags 64 1879)
gamle Milje er et eventyr som kringom Eikern sjokker

(Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 106)

1.1

overført, ved tidsangivelse

EKSEMPEL

adverb, dialektalt

2.1

forbi

; omkring

; i bue rundt

EKSEMPEL

2.2

omkring

; hit og dit

EKSEMPEL