kringle verb MODERAT BOKMÅLkringlet, kringlet, kringling preteritum kringlet perfektum partisipp kringlet verbalsubstantiv kringling FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[kri`ŋlə] ETYMOLOGI jf. kring og substantivet kringle BETYDNING OG BRUK legge i ring ; danne ringer, buer, snirkler
