kringkaster
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kri`ŋkastər]
ETYMOLOGI
jf. kringkasting og
suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
SITATER
-
selve senderen kalte telegrafdirektøren for «kringkaster»: Oslo kringkaster, Ålesund kringkaster osv.
-
i 1934 ble det vedtatt å bygge kringkaster i Ålesund-distriktet, året etter at staten hadde overtatt all kringkastingsvirksomhet i Norge(telemuseet.no 2014)