Det Norske Akademis Ordbok

kringkasting

kringkasting 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kringkastingen, kringkastinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kringkastingen
ubestemt form flertall
kringkastinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kri`ŋ:-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter engelsk broadcasting, dannet av telegrafdirektør Niels Nickelsen (1871–1956) i 1924
BETYDNING OG BRUK
1 
det å kringkaste(s)
EKSEMPLER
  • tradisjonell kringkasting og digitale strømmetjenester
  • kringkasting av nyheter
1.1 
det som kringkastes
; program(mer)
SITAT
  • mennesker med initiativ og evne til å lage god kringkasting
     (Aftenposten 22.06.1985/2)
2 
institusjon som kringkaster
 | jf. kringkastingsstasjon
EKSEMPEL
  • være ansatt i Kringkastingen
     | Norsk rikskringkasting
SITATER
  • kringkastingen har 110 000 lyttere
     (Sven Elvestad og Per Krohg 13 mennesker 12 1932)
  • den [lyd]styrke som Kringkastingen forlanger av hensyn til naboer
     (Einar Rose Ingen rose uten torner 120 1954)
  • 70–80 filmkronikker som jeg har holdt i kringkastingen siden 1948, har tjent som «råstoff» [for boken]
     (Sigurd Evensmo Trollspeilet 8 1955)
  • på forsommeren 1924 knesatte [telegrafdirektør] Nickelsen sin egen oppfinnelse kringkasting som norsk betegnelse, i hvert fall innen Telegrafverket
     (Hans Fredrik Dahl Hallo – Hallo! 33/1 1975)
  • i enkelte avisreferater paastaaes at vor norske kringkastning kan være igang om en maaneds tid
     (Hans Fredrik Dahl Hallo – Hallo! 60 1975)
  • Märthas korte hilsen hjem til Norge var blitt sendt over amerikansk kringkasting
     (Tore Rem Olav V. Krigeren 264 2021)
2.1 
bygning hvor kringkastingsinstitusjon holder til
EKSEMPEL
  • statsrådens bil parkerte utenfor Kringkastingen