krille
verb
MODERAT BOKMÅLkrillet, krillet, krilling 
preteritum
krillet
perfektum partisipp
krillet
verbalsubstantiv
krilling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kri`l:ə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
2
med formelt subjekt det
fremkalle en kløende, prikkende irritasjon
EKSEMPEL
-
det krillet i halsen
SITAT
-
[det] hvisker og kriller i de smaa rosenrøde øren, som lytter i dørene