krille
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; krilla 
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krilla
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kri`l:ə]
ETYMOLOGI
trolig til krille (verb)
BETYDNING OG BRUK
muntlig, dialektalt,
særlig i bestemt form
meslinger
SITATER
-
det er bedrøveligt med dette velsignede Ringerige: alle smaae har kriller og store har griller(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 133 (1834) Jørgen Moe)
-
[vårt barn] laa heftig angrebet af krilla
-
to av [barna] strøk med i krilla