krill
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; krillen, kriller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krillen
ubestemt form flertall
kriller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kril:]
ETYMOLOGI
trolig beslektet med krille
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
slynget, buet eller krusete linje
SITAT
-
træskæringens kriller(Tidens Tegn 1923/191/2/6)