krikke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; krikken, krikker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krikken
ubestemt form flertall
krikker
UTTALE[kri`k:ə]
BETYDNING OG BRUK
muntlig
ussel, gammel hest
; øk
SITATER
-
en forvirret opstabling af kulisser, instrumenter, personale og husgeraad, trukket af et par billige krikker
-
krikkerne snuser paa [hatten] med mulen
-
han får låne børse, stundom også en «gammel krikke» av en hest, og drar på streifturer og jaktturer