krik
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kriken, kriker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kriken
ubestemt form flertall
kriker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kri:k]
ETYMOLOGI
av norrønt kríkr 'lår; krok; vinkel'
BETYDNING OG BRUK
2
; hjørne
; avkrok
SITATER
-
[hun] udforsked hans vaner i den mindste krik
-
fluer surret inde i kriken| i vinduet
UTTRYKK
3
innbuktning, innbøyning (mellom lem og kropp, eller mellom
kroppsdeler) på menneskekroppen
| jf. armkrik