Det Norske Akademis Ordbok

krigsfolk

krigsfolk 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd folk
BETYDNING OG BRUK
kollektivt eller i flertall; arkaiserende
 soldater (og offiserer)
; krigsmenn
SITATER
  • galliske krigsfolk
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 10 1873)
  • [de for] rundt i Sverige og samlede krigsfolk
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 346 1899)
  • krigsfolk har bestandig negligert helse og komfort
     (A-magasinet 30.11.1929/6)
  • en sortkledt prosesjon, ledsaget av krigsfolk
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 98 1972)
  • blant krigsfolk i samtiden var Guido kjent under klengenavnet la volpe: «reven»
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 352)