Det Norske Akademis Ordbok

krenkethet

krenkethet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av krenke med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å være, føle seg krenket, fornærmet
SITATER
  • du saa bort fra din egen krænkethed og kom til mig for at gøre os begge vel for livet
     (Knut Hamsun Brev til Marie 15)
  • stemmen var roligere, men der var en undertone av krenkethet i den
     (Sjur Lothe Det blir aldri som før 92 1938)
  • selvrettferdig krenkethet
     (Tordis og Jo Ørjasæter Nini Roll Anker 253 2000)