Det Norske Akademis Ordbok

krenker

krenker 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; krenkeren, krenkere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krenkeren
ubestemt form flertall
krenkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kre`ŋkər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av krenke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person (eventuelt statsmakt e.l.) som krenker eller har krenket noe(n)
SITATER
  • nå er de selv krenkerne, blodige krenkere av land etter land
     (Nordahl Grieg Flagget 43 1945)
  • Agnar Mykle kan bli stemplet som den slyngel han er, en krenker av privatlivets hellige fred
     (Johan Vogt Skrifter i utvalg 664)
  • angsten og kaldsvetten kommer umiddelbart hvis han vet at en av krenkerne er i nærheten
     (Finnmark Dagblad 14.03.1990/14)
  • en krenker av nasjonens ære
     (Yngvar Ustvedt Henrik Wergeland 301 1994)