Det Norske Akademis Ordbok

harke

Likt stavede oppslagsord
harke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLharket, harket, harking
preteritum
harket
perfektum partisipp
harket
verbalsubstantiv
harking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha`rkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig opprinnelig lydord; jf. norrønt harka 'skrape, harke'
BETYDNING OG BRUK
1 
med en skrapende lyd rense halsen for slim
 | jf. hoste, kremte
SITATER
  • [han] harker for at klare sin rustne stemme
     (Amalie Skram Samlede Værker II 577)
  • de renser strupen, harker ut slimet som frosten har limt fast
     (Karsten Alnæs Trollbyen 133 1992)
  • Signe hørte at han harket stemmen
     (Hanne Ørstavik Tiden det tar 96 2000)
  • – Du nevnte noe om en dram, sa Arnfinn. Han harket med den ene hånden for munnen
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)
UTTRYKK
hoste og harke
  • hosting og harking
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 13 1879)
  • jeg hørte [naboene] hoste og harke og renske halsen hver morgen
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake 116 2000)
  • Petter bare hostet og harket og sa han var så forkjøla at han måtte holde senga
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
1.1 
frembringe skrapende lyd i halsen for å fange ens oppmerksomhet, for å advare e.l.
 | jf. kremte
SITATER
  • «Hm–rrr–rr» ... harkede det henne ved kontorlampen
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 105 1886)
  • naar [katten] slig pudser én op i næse og ansigt, saa … faar én som en lyst til at harke sig
     (Jonas Lie Lindelin 2 1897)
  • Tom harket høyt for å gjøre henne oppmerksom på at han var der
     (Ola Bauer Magenta 127 1997)
2 
overført, særlig om motor
 (gå uregelmessig og) gi fra seg ujevn, hakkende lyd
EKSEMPEL
  • den gamle bilen harket og gikk
SITATER
  • den gule bussen vår som harker seg videre og legger igjen skyballer av giftig eksos
     (Olav Angell Oslo ved midnatt 85 1997)
  • feit, blå røyk veltet ut av eksosrøret, og den stolte eieren gikk rundt det harkende vidunderet med oljekanne
     (Kim Småge Koksbiter og trollsplint 219 1999)
3 
dialektalt
 bevege seg smått og besværlig med hark
SITATER
  • små busser som flinke folk harker til værs med i de mektige liene
     (Dagbladet 1950/191/3/3)
  • overført
     
    å reise er å spise, for den enkle mann som for den mer kompliserte, mens blikket harker seg fram over fredelige landskap man neppe kommer til å se igjen noen gang
     (Roy Jacobsen Ismael 9 1998)