Det Norske Akademis Ordbok

kremmer

kremmer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kremmeren, kremmere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kremmeren
ubestemt form flertall
kremmere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kre`m:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk krēmer, krāmer; beslektet med kram
BETYDNING OG BRUK
1 
mest om eldre forhold
 person som driver (små)handel
; kjøpmann
; (omreisende) handelsmann
; kramkar
SITATER
  • Jensen er alene kræmmer paa stedet
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 8 1915)
  • dialektalt
     
    [han] var nede i bygda til kremaren
     (Mikkjel Fønhus Under Skagsnuten 34 1973)
  • han var omreisende kremmer og kjente hver grend fra Nordkapp til Lindesnes
     (Terje Stigen Krigen 77 1989)
2 
nedsettende
 smålig, gjerrig, grisk handelsmann
EKSEMPEL
  • en sleip kremmer
SITATER
  • de sidste decenniers kræmmere og spekulanter kom til at indta en stilling i vort samfund
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 123 1923)
  • den evige kræmmer og besteborger
     (A-magasinet 09.06.1927/10)
  • «De kaller sig arrieros,» sa han, «men de er bare kremmere. Det ser man på dyrene deres.»
     (Per Imerslund Hestene står salet 117 1936)
  • en grådig og forsluken kremmer som prøvde å tjene seg rik
     (Ketil Bjørnstad Fall 76 1999)
  • pengene satt langt inne før årsrapporter med feite plusstall for byens kremmere ble presentert
     (Kim Småge Dobbeltmann LBK 2004)
3 
overført
 person med teft for forretninger
; smart forretningsmann eller -kvinne
EKSEMPEL
  • det går godt for bedriften hans, han er en skikkelig kremmer
SITATER
  • en ustanselig drakamp mellom kunstnerne og de smarte kremmerne
     (Sigurd Evensmo Trollspeilet 148 1955)
  • noen kremmer er hun visst ikke
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)