Det Norske Akademis Ordbok

kremere

kremere 
verb
BØYNINGkremerte, kremert, kremering
UTTALE[kreme:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin cremare 'brenne'; jf. krematorium
BETYDNING OG BRUK
1 
brenne lik (før begravelse eller lignende rituale)
SITATER
  • nå ble alle kremert ved lov
     (Knut Faldbakken Uår. Aftenlandet 270 1974)
  • begge har vært kremert, og de brente beina er plassert i et romersk bronsekar
     (Bergljot Solberg Jernalderen i Norge 103 2000)
  • faren for epidemier gjør at lokale myndigheter vil begrave eller kremere likene så fort som mulig
     (bt.no (Bergens Tidende) 30.12.2004)
2 
overført, muntlig, spøkefullt
 brenne
; svi
SITAT
  • dette er noe annet enn amatørens kremerte biffer
     (dn.no (Dagens Næringsliv) 16.10.2011)