Det Norske Akademis Ordbok

krematorium

krematorium 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; krematoriet, krematorier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
krematoriet
ubestemt form flertall
krematorier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kremato:´rium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nylatin crematorium, avledet av latin cremare 'brenne'; jf. kremere og kremasjon
BETYDNING OG BRUK
bygning hvor døde blir brent (og bisatt)
SITATER
  • en isnende stemning av tom og hul død med så få mennesker til stede i et krematorium
     (Gunnar Bull Gundersen Fortellinger fra et rastløst liv 29 1974)
  • av fri vilje sendte tyske entreprenører inn anbud på leveranser av gasskamre og krematorier
     (Georg Johannesen Om den norske tenkemåten 100 1975)
  • han tok plass på bakerste benk i krematoriet
     (Finn Carling Gjenskinn LBK 1994)
  • [liket] ble lagt i en plombert kiste og fraktet til krematoriet
     (Lars Saabye Christensen Magnet 461 2015)