kreditiv
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kreditivet, kreditiver 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kreditivet
ubestemt form flertall
kreditiver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krediti:´v]
ETYMOLOGI
fra tysk Kreditiv, forkortet form av Kreditivschreiben 'fullmaktsskrivelse', til latin creditivus 'som er til å stole på', til credere '(be)tro'; se også akkreditiv
BETYDNING OG BRUK
2
økonomi
dokument utstedt av en bank til en bestemt person som
gir vedkommende rett til å heve penger i andre banker
SITATER
-
jeg skal … videre tilhest med et creditiv paa 400 daler i lommen til Vallø saltværk, som jeg skal forpagte(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,7 301)
-
[jeg] hævede … paa min onkels creditiv 2000 rigsdaler dansk courant(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 153)