Det Norske Akademis Ordbok

krave

Likt stavede oppslagsord
krave 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkravet, kravet, kraving
preteritum
kravet
perfektum partisipp
kravet
verbalsubstantiv
kraving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kra:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av krav, grunnbetydning 'bli fast', beslektet med kraft
BETYDNING OG BRUK
1 
om væske, især om vann, elv, bekk, sjø
 få en tynn isskorpe eller issørpe
; begynne å fryse til
2 
om is
 begynne å fryse
; legge seg som en tynn skorpe eller sørpe
SITATER
  • det kravet alt is paa vandpytterne om nætterne
     (Knut Hamsun Men livet lever II 226 1933)
  • overført
     
    sneen som kraver villt skum som ett hav i storm
     (Gunnar Reiss-Andersen Himmelskrift 32 1928)
     | danner vilt iskravlignende skum
3 
refleksivt
 
krave seg
3.1 
om vann
 begynne å fryse til
; begynne å sette is (i form av små isstykker, ishinner)
EKSEMPEL
  • vannet kravet seg på søledammene
SITATER
3.2 
om is
 begynne å sette seg (i form av små isstykker, ishinner)
SITATER
  • jf.
     
    en anden havde mærket, at der var begyndt at lægge sig is paa hans tunge, og at hans sjæl var begyndt at krave sig i kroppen
     (H. Meltzer Skizzer (1884) 169)
  • isen hadde kravet sig i [hjulsporene]
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 51 1901)
  • vande hvor isen kravet sig
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 90 1919)
  • det kneprer under hans fot fra kravet is i hjulsporene
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 22 1917)