krave substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[kra:`və] ETYMOLOGI beslektet med norrønt krapi 'snøslaps', trolig variantform til krav BETYDNING OG BRUK krav SITAT en anelse av frost i luften og litt krave på vannpyttene (Dagbladet 1935/4/6/1)
