kravat
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kravaten, kravater 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kravaten
ubestemt form flertall
kravater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krava:´t]
ETYMOLOGI
via fransk cravate, fra nedertysk krawat eller tysk Krawatte, grunnbetydning 'kroat', opprinnelig om halsbind båret av kroatiske
soldater på 1600-tallet; samme ord som krabat
BETYDNING OG BRUK
halsbind, især brukt i eldre tiders mannsdrakt
; herrehalstørkle