Det Norske Akademis Ordbok

krabat

krabat 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; krabaten, krabater
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krabaten
ubestemt form flertall
krabater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kraba:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk krabat, krawat 'viltert barn', omdannelse av kroat, idet kroatene under trettiårskrigen (1618–48) var beryktet for sin villskap og grusomhet; samme ord som kravat
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 vill, voldsom (ung) mann
; villstyring
SITATER
  • det var han Ola Høiland; han var en slem krabat
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 347)
  • han var i sin ungdom en vild krabat
     (Henrik Ibsen Digte 85 1875)
  • se til at komme Jer avgaarde, krabater
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 161 1923)
2 
muntlig, nå alminnelig
 (vilter) liten gutt
EKSEMPEL
  • han er en aktiv liten krabat
SITAT
  • moren forteller at han som liten var en urolig krabat som var både høyt og lavt
     (Lofotposten 31.08.2013/20)
3 
spøkefullt, om dyr
SITAT
  • her havde vi den fornøielse i teinen at finde en ganske alvorlig krabat
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 29 1865)
     | om en laks