Det Norske Akademis Ordbok

kraum

kraum 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; kraumen, kraumer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kraumen
ubestemt form flertall
kraumer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kræum]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til kraume, muligens påvirket av norrønt hraumi 'stakkar'
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 person som beveger seg eller arbeider langsomt, tungt
; stakkar
SITATER
  • gamle kraumer
     (Magnhild Haalke Allis sønn 156 1935)
  • moren smilte brydd: – Er du slik en kraum du da Gry …
     (Magnhild Haalke Åkfestet 92 1936)
2 
dialektalt
 person som arbeider, strever jevnt og trutt