Det Norske Akademis Ordbok

krapyl

krapyl 
substantiv
BØYNINGet; krapylet, krapyl eller krapyler
UTTALE[krapy:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk crapule 'fyll; pakk, berme; motbydelig eller avskyvekkende person', av latin crapula, trolig fra gresk kraipale 'vinrus, tømmermenn'
BETYDNING OG BRUK
1 
kollektivt
 (gruppe av) avskyvekkende, motbydelige personer
; pøbel
; pakk
SITATER
  • det herskende krapyl, som under parlamentarismens maske i [Daumiers] øine besudlede Frankriges ære
     (Jens Thiis Norske malere og billedhuggere II 7 1907)
  • slektens fortapte krapyl
     (Arnulf Øverland Brød og vin 149 1924)
  • alt hvad jeg nys feiet væk av krapyl det vendte tilbake med seirrige hyl
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 116 1925)
  • spøkefullt
     
    du er vel den eneste som har klart å holde riddersal og tårnkammer stengt for krapylet
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 94)
2 
motbydelig eller avskyvekkende person
SITATER
  • grenseoppgangene var foretatt mellom venner og fiender, rettroende og svikere, helter og krapyler
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 183 1991)
  • han tenkte å sette seg i Bar Boman, men oppdaget krapylet Paal Løchen, Norges mest sadistiske kritiker
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 168 2021)
3 
muntlig, spøkefullt, især i kjærlig omtale av eller tiltale til lite barn
 sjarmtroll
; skøyerunge
; røver
SITATER
  • [hun bar] et smilende lite krapyl som absolutt ikke så ut til å ha noe imot å bli med sin unge [lærerinne]mor på [Sogn yrkesskole under førskolelærernes streik]
     (Arbeiderbladet 07.05.1984/8/3)
  • han kom med et hyl, vårt lille krapyl
     (Dagbladet 09.04.1988/3)
     | fra personalia-spalte
  • ingenting … er så effektivt i opplæring i å beherske forandringer … som når et lite krapyl vrenger nybakte foreldre
     (Samtiden 2000, 5/6 119/2 Kristin Halvorsen)